Hektiske dager med artikkel-redigeringer, kontorflytting og rett og slett sein-vinter-apati har bidratt til siste måneds bloggtørke. Kveldene har istedet blitt tilbragt foran TV'n og den fantastiske sci-fi serien Battlestar Galactica. Fullstendig hektet etter å ha lånt de to første sesongene av broren min, fikk vi de siste DVS-boksene hjemsendt via Amazon, for å følge plottet til siste slutt.
I tillegg til utallige underholdende timer med kule uniformer, action, romreiser og romintriger, kan man nemlig - om man vil - faktisk mistenke at serieskaperne forsøker å formidle noen intrikate tanker rundt post-koloniale underfundigheter som f.eks.: Hvordan definerer man sin egen og andres sosiale og kulturelle identitet? Hva betyr opprinnelsesmyter og ideer om opphav og tilhørighet, for vår forståelse av hvem vi er? Hvem er vi - og "de andre" - og hva skjer når de to kategoriene ikke kan skilles helt fra hverandre lenger?
Blant annet kan vi undre oss over: Cylonen Boomer som bryter med sine artsfrender fordi hun identifisere seg som menneske - og hennes ektemann som må tåle en god del pepper for at kona hans er cylon. Og så Starbuck - den tøffeste romdama på denne siden av Alpha Centurion. Cylon -hater og super-pilot som oppdager at hennes beste støttespillere i hennes skjebnesvangre liv, faktisk er Cyloner. Eller vitenskapsmannen Gaius Baltar som samtidig blir en slags religiøs opphøyet leder - framstilt som en strålende morsom kombinasjon av Loke/ Kristus. Og så opphavsmytene da: Den nærmest religiøse iveren etter å vende tilbake til opprinnelsesstedet, som gjennomsyrer alle handlinger og virkelighetsforståelser. Så dermed: underholdningsbehovet kombinert med noen ettertenktsomme tanker, mens vi venter på våren.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar